Når sykdom rammer og formidling uteblir

Etter flere uker med planlegging av foredrag med dertil bokkapitell, samt muligheten til å kombinere jobb og fritid, så skjer det altså, man blir satt ut av sykdom - to ganger. Først kom influensaen, og man tenkte at litt influensa skal ikke ta knekken på verken foredrag eller ferietur, men så kommer omgangssyken og da er det ingen vei tilbake enn til dyna. Og når man så er kommet seg til hektene igjen er det uunngåelig å bli rimelig fortvilet over det hele, spesielt all den tid man har forberedt seg og gledet seg til å få formidlet arbeid man har holdt på med i flere år. I tillegg går man jo glipp av nye og gamle bekjentskaper, samt ny kunnskap. Heldigvis, i siste fase klarer man å se lyset i tunnelen og innser at man på et eller annet vis må forsøke å få formidlet det som ligger der og venter på en annen måte, slik at det likevel når ut til de som måtte våre interesserte og ha nytte av forskningen.